Rå luft som kommer rett ut av en kompressor er fuktig og inneholder gjerne en rekke partikler og olje i tillegg til kondenserende vann. I sjeldne tilfeller ønsker man så varm og rå trykkluft som mulig, men i industrien så er gjerne minimum en kjøletørker og et grovfilter. Kjøletørkeren fungerer ved å kjøle ned trykkluften slik at den ikke lenger klare å holde på fuktigheten og vannet skilles da ut som regn inne i maskinen. Så veksles varmen fra den inngående trykkluften over til den utgående. (dette sparer mye energi). Denne prosessen gjenbruker energien og er den rimeligste og mest energieffektive metoden. Begrensningen her ligger i at man ikke kan gå under 0°C for da vil jo alt fryse og plugge seg. Derfor er trykk-duggpunktet i etter kjøletørker mellom 2 og 5°C.  Det vil si at om man transporterer trykkluft i et rør utendørs, vil vann-gassen i trykkluften starte å kondensere til flytende vann under denne temperaturen, og naturligvis fryse om temperaturen kommer under 0°C.
Benytter man en membrantørker så vil membranen slippe igjennom vanngass og drenere ut flytenden vann. Membranen opererer ved trykkforskjellen på de to sidene og vil fungere bedre dess høyere trykkforskjellen er. Den begrenses av at membranen ikke tåles ubegrenset trykkforskjell og man klarer sjelden å komme under et trykkduggpunkt på -20°C
Skal man under -20°C i trykkduggpunkt må man bruke en adsorpsjonstørker. Denne er fylt med aktivt alumina som adsorperer vanngass. Den aktive aluminaen vil mettes med fuktighet til den ikke vil oppta mer. Derfor er en adsorpsjonstørker utrustet med to tårn slik at det ene tårnet kan regenereres (tørke ut) men det andre arbeider. Disse tårnene veksler kontinuerlig og sørger for et gjevnt trykkduggpunkt.
Adsorpsjonstørkere kan regeneres ved å blåse av trykkluft (kald regenerert), eller ved hjelp av et varmeelement, såkalt varm regenerert.
Adsorpsjonstørkere med aktivt alumina klarer å gi trykkluft med et trykkduggpunkt på -40°C. Det som er spesielt med så tørr trykkluft er at bakterier tørker inn og går i dvale. Det er derfor ingen bakterievekst i en trykkluftkrets med trykk duggpunkt på -40°C. Men den vil ikke være absolutt bakterie fri, men er god nok for luft til sykehus og/ eller pusteluft.
Det finnes også adsorpsjonstørkere med molekulær sieves. Dette er et tørkestoff som fungerer likt som aktivt alumina, men klarer å presse trykkduggpunktet helt ned i -70°C og også -80°C i spesielle tilfeller. Dette brukes mest for laboratorie-formål, fylle følsomme instrumenter, romfartsindustri, kalibrering og lignende. 

Filtrering er en elementær øvelse innen trykkluft. Trykkluft inneholder alltid partikler og olje/ hydrokarboner. Dette gjelder også etter oljefrie kompressorer. I byområder inneholder luften naturlig hydrokarboner i ulike former og disse forsvinner ikke sporløst i en kompressor. Heller stikk motsatt. Man kan komprimere en gass, men ikke en væske. Sånn sett vil konsentrasjonen av feks olje i luften relativt øke i takt med trykket, med mindre den oksiderer/ forbrenner og danner andre kjemiske forbindelser. Man kan altså si at filtrering er et krav uansett hvordan kompressor man benytter. Spørsmålet er hvor god filtreringen må være for å beskytte det man ønsker. De groveste filtrene tar kun ut vanndråper og større partikler, mens de fineste tar ut bakterier og brorparten av virus og så godt som all hydrokarbon. Videre finnes det filter som tar ut NoX eller CO.

Man kan altså ved hjelp av produkter trykkluft bransjen har som standardiserte produkter sette opp et trykkluftluftsystem som har en luftkvalitet som langt overgår alt man kan finne naturlig ellers på jordkloden.
Man kan bruke ISO8573. for å skisse opp et anlegg, og så ta kontakt med selger fra et renommert firma til å gjøre de eksakte beregningene.